Dansk Svensk gårdshund

Opprinnelse og bruk.

Dansk/Svensk Gårdhund var inntil få tiår siden veldig vanlig i Danmark og Sverige, især på gårdene. Den hadde flere navn:  Dansk foxterrier, Dansk herregårdshund og Skånsk Terrier.  Den er slett ikke noen terrier, men snarere en pinscher med et meget mildt gemytt. Rasen hadde mange ulike funksjoner: holde rotter og mus borte fra fjøs og hus, holde reven borte fra hønsehuset, gi hals når det kom fremmede, hente kyrne inn til melking og være barnas trofaste og glade lekekamerat.
 
I takt med industrialiseringen sto denne lille hardføre rasen i fare med å forsvinne. Et samarbeid mellom DKK og SKK oppsto i 1985 for å prøve å bevare rasen. Dermed fikk rasen navnet Dansk/Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese. Den er meget sosial. Man kan gjerne ha to stykker sammen, gårdshunden sloss ikke. Tidligere gikk gårdshunden fritt rundt på gårdene. Den er ikke en streifehund, men en hund med en godt utviklet territorialsans som ikke stikker av fra hjemmet sitt.

Ut over å bli brukt som gårdshund, har den også vært mye brukt som sirkushund. Hva en rase har blitt brukt til sier en hel del om hvordan den er. Hvis man skal bygge opp et sirkusnummer bruker man de hundene som lettest lærer. Altså: - Gårdshunder er lærenemme, samarbeidsvillige og glade i å lære kunster.

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den kan gå lange turer, og passer også meget godt til agillity. Det er en barnekjær hund som fortjener en plass i en aktiv familie.






                            Rasestandard


Opprinnelsesland/

Hjemland:





Danmark / Sverige

Helhetsinntrykk:

Liten, kompakt, mer rektangulær enn kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet.

Viktige proporsjoner:

Rektangulær i forholdet 9:10.

Adferd/Temperament:

Våken, intelligent, livlig. 

Hode:   

Trekantet, forholdsvis lite.

    Skalle:

Temmelig bred, svakt velvet.

    Stopp:

Godt markert.

    Nesebrusk: 

Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

    Snuteparti:

Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

    Kjever/tenner:

Kraftige kjever. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

    Øyne:

Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.

    Ører:

Rosenører eller ører tippet forover så minst halvparten av øret tipper.. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller noe over skallelinjen.

    Hals:

Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.

Forlemmer

 

Helhetsinntrykk:

Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i forhold til brystkassens bredde.

    Skulder:

Normalt tilbakelagt skulderblad.

    Overarm:

Normalt vinklet mot skulderbladet.

    Mellomhånd:

Sterk og spenstig.

    Poter:

Små, ovale og nesten samlet.

Kropp

 

    Lend:

Kort, svakt hvelvet.

    Bryst:

Dypt, romslig, godt velvede ribben.Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.

    Underlinje/buk:

Ikke hardt opptrukket.

    Hale:

Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.

Baklemmer

 

Helhetsinntrykk:

Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

    Knær: Velvinklete.
    Haser: Velvinklete.

    Poter:

Som forpoter. Sporer bør fjernes.

    Bevegelser:

Livlige og frie.

Pels

 

    Hårlag:

Hård, kort og glatt.

    Farge:

Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kombinasjoner.

Størrelse og vekt

 

    Mankehøyde:

Hannhunder:        34-37 cm,  +/- 2 cm

 

Tisper:                 32-35 cm,  +/- 2 cm


(Kilde: www.rdsg.no)